Utskriftsvennlig
Tips en venn
RSSMin arbeidsdag
Å jobbe på Krisesenter er utfordrende og spennende - og ingen dager er like....
MIN ARBEIDSDAG
|
1.
Min dag er fylt med tårer
fra kvinners magre kinn,
som gråter i fortvilelse
når livet går i spinn.
Som ikke ser en utvei
når alt er bare svart.
Det fins så mange slike,
det har jeg nå erfart.
|
2.
Min dag er fylt med latter
fra store og fra små
som endelig ser lyset
- en vei som de kan gå.
Som frydes over dagen
og alt hva den kan gi.
Som selv bestemmer retningen
- som endelig er fri !
|
3.
Min dag er fylt med spørsmål
fra hun som ei forstår
at hun må sitte inne her
mens han er ute og går.
På tross av år med terror
og ondskapsfulle glis
får han beholde friheten
…..det fins ikke bevis.
|
|
4.
Min dag er fylt med læring.
Hvert eneste minutt
gir rom for nye inntrykk.
Det tar visst aldri slutt.
Jeg tror jeg har lært mere
av hun som kom i natt,
enn jeg har gjort av lærere
og sjefer jeg har hatt.
|
5.
Min dag er fylt med trusler
fra desperate menn
som ringer hit på telefon
og vil ha kona hjem.
De kan ikke begripe
at de har gjort no’ galt.
Og mener selv at ekteskapet deres
er normalt.
|
6.
Min dag er fylt med sinne
som alltid har vært gjemt
lengst vekk med alle minnene
fra livet hun har ”glemt”.
En barndom uten omsorg,
et liv med spark og slag.
Nå kommer alt tilbake,
all sorg og hat og nag.
|
|
7.
Min dag er fylt med humor.
Den brukes helt bevisst
som våpen i mot sorgene
når alt er bare trist.
De har nok mistet mye
de kvinnene vi ser,
men humoren tar de vare på,
den trenges desto mer.
|
8.
Min dag er fylt med kaos
en mors mentale sjokk.
De tok fra henne ungene
hun va’kke mamma nok.
Hun evnet ikke gi dem
et liv, slik barn skal ha.
Men ingen hadde lært bort slikt,
der mamma’n kom i fra.
|
9.
Min dag er fylt med avmakt
for de som ei forstår
at dette ikke er på film,
men virkeligheten vår.
At de som styrer pengene
slett ikke kan forstå;
det er så mange trengende
som trenger hjelpen NÅ.
|
|
10.
Min dag er fylt med klemmer
fra bløte barnekinn
som tror at her er ”hjemme”,
at jeg er tanten sin.
Som kom som små og redde
og helt forknytte små
- så tennes håp i øynene,
her er de trygge nå.
|
|
11.
Men størst av alt er gleden
som preger dem til tross
for alle vonde minner
og kamper de har sloss.
De evner å se fremad
på mulighetens vei.
Av dem jeg har lært mye
-for dette takker jeg !
|
©Tina Vårum,
Ansatt, Krisesenteret
31.10.2002