Mitt møte med Krisesenteret

Jeg var redd, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men hjemme kunne jeg ikke være. Avgjørelsen ble tatt og jeg pakket i all hast. Det var en tung avgjørelse, men i ettertid har jeg forstått at jeg gjorde det eneste riktige, for meg og ikke minst barna.

Det å stå utenfor døra til krisesenteret og gjøre meg til kjenne var en rar følelse. Ikke tenk, bare dra. De er helt fantastiske mennesker som jobber der bare for deg, uansett hvilket land du måtte komme fra eller hvilket problem du måtte ha.

Jeg og barna ble tatt i mot på en velkommen og kjærlig måte. Det ble vist stor respekt, endelig noen som forsto !

Barna ble tatt hånd om slik at vi voksne kunne prate sammen, vi fikk mat, barna fikk omsorg og kosebamse.

Jeg bodde på senteret i 4 måneder, det er lengre enn de fleste, men jeg kan bare si èn ting, jeg hadde aldri klart å komme så langt uten hjelp og støtte fra Krisesenteret i Follo. Jeg fikk egen kontakt som jeg hadde gode samtaler med, kontakten fikk meg til å se muligheten og gjøre meg i stand til å handle på egen hånd. Det ga meg verdighet og god selvfølelse. De fikk meg til å mestre. Jeg har gjennom oppholdet og ikke minst "Nettverket" fått mange gode venner og alltid et sted å gå/ringe dersom noe skulle oppstå. Barna mine tenker tilbake på oppholdet som fint og nødvendig, de er glad for at vi dro. Jeg er pr. dags dato aktiv bruker av Krisesenteret i Follo, det er en trygg plass å være, og man er alltid velkommen !

Tusen takk, i dag er jeg endelig lykkelig, skulle bare ha reist til senteret mye før, det er mye hjelp å få !!!!!